Medlemmer: 57
Artikler: 249
Nettlinker: 59

LOGIN






Glemt passordet?
Ikke medlem? Bli medlem!
Forsiden
Langtur over tinder langs Romedalen E-post
Sunnmøre - Ørsta
Skrevet av Svein Myhre   
onsdag 31. august 2005
Den over 6 km lange fjellrekka mellom Romedalen og Langedalen på Ørstahalvøya har vært et storprosjekt vi har planlagt og diskutert lenge, internt har vi døpt det "Romedalstraversen". Etter noen turbulente dager med vind og mye nedbør åpnet det seg den siste augustdagen et værvindu med sørlig frisk bris og godt vær.

OversiktskartDetaljkartTinderekka slik den ser ut fra Kuven ved Ørstaskaret

- Adkomst

Jeg og Geir tar tidlig ferge fra Solevågen til Festøya og kjører til Ørsta hvorfra vi tar av langs rv655 i retning Sæbø. Etter ca 5km tar vi av opp Follestaddalen, vi kjører veien vest for elva, og ved Kolås finner vi veien som går opp Romedalen. Vi løser bompengebillett og kjører lengst fram i Romedalen til Steinstøylen.

- Sykkel og mange toppbesøk

På taket har vi to sykler, vi bruker disse for å spare tid på en ellers tidkrevende tur. Bilen blir stående igjen på Steinstøylen mens vi mer eller mindre triller de 5 km sørover Romedalen tilbake til Årsætersætra. Syklene blir lenket fast i et tre, godt gjemt i skogen. Vi var dermed klare for å rekke så mange topper som mulig på vei nordover i retning Ørstaskaret: Årsæterhornet, Kjerringa, Høgehornet/Mannen, Søre- Midtre- og Nordre Raudfonndalstind, Svedalstinden, Høgehornet og i tillegg et par navnløse topper mellom Høgehornet og Ørstaskaret.

- Årsæterhornet (1047)

Ved brua over elva sør for Årsætersætra finner vi en litt utydelig sti som går opp langs venstre side av elva. Lenger opp blir skogen mer og mer åpen, vi går langs svaberg og kommer etter hvert opp i Tverådalen som er omkranset av Årsæterhornet (1047), Kjerringa (1130) og Høgehornet (1133). Vi tok sikte på å komme oss opp på østryggen via et snøfelt i nordsida, men det viser seg å være isete og oppsprukket. Uten stegjern blir vi nødt til å omgå store deler av snøfeltet via de våte svabergene i fjellsida. De er såpass sleipe at tauet tas til hjelp. Vel oppe på østryggen blir det stadig brattere langs stien opp mot toppen, men det blir aldri særlig vanskelig. Bak oss, langs østsida av Romedalen, ruver Kolåstinden. Men det er senere på turen vi får den beste utsikten mot ’the king’. Fra toppen slår synet av fjellmassivet rundt Vassdalstinden (1277) i mot oss, et herlig skue. Vi ser også de to neste toppene vi skal gå, Kjerringa (1130) og Høgehornet (1133), to flotte tinder på fjellryggen foran oss.

Vi er på vei opp TverådalenSiste oppstigning mot ÅrsethornetUtsikt over FollestaddalenUtsikt mot Romedalen og Kolåstinden

Fra Årsethornet mot Kjerringa

- Kjerringa (1130)

Fra Årsæterhornet (1047) klyver vi nordover langs egga i retning Kjerringa (1130).  Midtveis møter vi på noen bratte hammere som vi søker å unngå i vestsida. Rappellslyngene vil vi spare til senere, vi vet ikke hvor mange som må til. I vestsida støter vi på en sti som følges helt bort til og over i østsida av toppen. Her finner vi både sti og merker, det blir relativt bratt men ikke vanskelig klyving opp til de store steinblokkene på toppen. Utsikten mot Kolåstinden blir stadig bedre. 

Utsikt tilbake mot ÅrsæterhornetUtsikt mot Vassdalstinden på andre siden av LangedalenEgga videre mot Høgehornet/Mannen er skarpest i siste del

- Høgehornet/Mannen (1133)

Etter ei matpause går vi ned og videre mot nord, og møter raskt på en bratt hammer hvor det henger ei slynge. Det blir første rappell, en 15-20m som muligens kunne unngås ved å klyve ned ei bratt renne i østsida, vi sjekker ikke dette alternativet. Videre går ei flott, smal og dels luftig egg helt bort til foten av Høgehornet (1133) – knappe meteren bred mot slutten. En hammer grad 3-4 sikres i nedre del, deretter er det fin klyving mot toppen. Bak oss ser egga nå smalere ut enn når vi såg den fra toppen av Kjerringa (1130), egga svinger seg sørover og tårner seg opp i fullendt tindeform. Før vi går videre tar jeg bryet med å gå ca 50m ned og kikker litt på ruta opp østegga, mens Geir går mot nord og planlegger neste rappell.

Egga mellom Kjerringa og MannenKjerringa sett fra MannenI nordsida av Mannen/Høgehornet

- Søre Raudfonndalstind (1049)

Geir har gått i forveien og venter ved noe som kan tyde på rappell-terreng. Vi prøver likevel ned bratta langs egga og litt langs høyre side av egga, det er litt utsatt lengst opp men enklere lenger ned. Vi sparer rappellen. En bratt hammer lenger ned omgår vi i østsida. Videre mot Søre Raudfonndalstind er det greit terreng langs også her ei smal egg. Bare nå på mykt og behagelig, lyng og mose. Toppen tårner seg fint opp i det vi går mot den, på toppen finner vi en rognebusk! Fjellryggen videre nordover er nå litt nå noe rotete ut. 

- Midtre Raudfonndalstind (ca 1000)

Vi går litt ned i vestsida og traverserer langs ei hylle og deretter inn i ei bratt og utsatt grasrenne der ei isøks kunne vært greit å ha i tilfelle utglidning. Det går greit og vi får passert vanskeligste punktet. Videre er det grei klyving ned til laveste punkt på egga mot midt-toppen. Vi tar opptelling på veske og finner at det blir knapt. Jeg tar sikte på et snøfelt i vestsida og finner ei lita sildre ca 100m under egga. Etter vannfylling blir det retur egga som følges greit helt bort til foten av midt-toppen. Oppstigningen er bratt men enkel. Tiden går fort, det har nå gått med 9,5 time og fortsatt venter flere topper.

- Nordre Raudfonndalstind (1025)

Veien videre mot Nordre Raudfonndalstind ser enklere ut, vi klyver ned i nordsida av midt-toppen og går i retning nordtoppens sør-egg. Egga er smal, men takene er gode. Egga følges hele veien opp til toppvarden. Svedalstinden (1042) ser vi når rett nord for oss, lenger nord ser vi også Høgehornet (1040) og den fascinerende egga som bukter seg nordover mot Ørstaskaret. Herlig terreng!

På vei opp mot den sørlige og høyeste av RaudfonndalstindaneTilbakeblikk på Høgehornet/MannenDen nordligste av RaudfonndalstindaneUtsikt sørover fra den nordligste av Raudfonndalstindane

- Sveddalstinden (1042)

Etter å ha klyvd litt ned i østsida av Nordre Raudfonndalstind, traverserer vi bort i neste skar. Her får vi se store felter av rødbrun sand, og parallellen til Raudfonndal-navnet trekkes opp med en gang. Lokale forteller om rødfarget fjell som var langt mer synlig tidlig i forrige århundre når vegetasjonen var langt mindre dekkende.

Bakken fra skaret mot toppen er enkel og går raskt unna, og vi får nå utsikt mot dagens flottest tind: Høgehornet (1040). Terrenget nordover er preget av skarpe egger og store svaberg. Men først må vi komme oss ned fra Sveddalstinden (1042), og det ser bratt og luftig ut videre.

Svedalstinden er enkel i sørsidaUtsikt sørover fra SveddalstindenUtsikt over Romedalen og bl.a RomedalstindenUtsikt nordover fra Sveddalstinden, vi følger egga helt nord til Ørstaskaret

Ruskete rappellterreng i nordsida av Sveddalstinden

- Rufsete rappellterreng

Egga kan klyves et ørlite stykke ned og nordover før den stuper loddrett ned et godt stykke, alt tyder på at vi må rappellere mer enn en gang. Egga er mildt sagt grumsete terreng med mye mose og annet rusk. Finner vi rappellfeste lenger nede? Vi prøver, Geir rappellerer et stykke og får bedre sikt nedover, det ser såpass lovende ut at han fortsetter helt ned. Etter ei stund får jeg klarsignal og følger etter, det er akkurat 30m ned til ei fin hylle hvor vi får satt nytt rappellfeste. Neste rappell er 29m! 60m tau i stedet for 50m forenkler denne passasjen. Traversen går mot slutten, men fineste toppen gjenstår.

- Høgehornet (1040)

Det passer utmerket å avslutte traversen med denne steile og flotte tinden. Vi klyver den skarpe egga hele veien fra foten av Sveddalstinden bort til foten av Høgehornet. Egga følges også opp bratta. Det er gode tak men det blir smalere jo høyere vi kommer. Vi beslutter å ta fram tauet og sikrer siste del av egga, ei kort taulengde med 3’er klatring. Vi går deretter inn i en renneformasjon i vestsida av tinden, og klyver relativt bratt direkte mot toppen. Dagens åttende topp er i boks i det klokka nærmer seg 22.00. Vi har nå bare ca 1 time igjen før mørket kommer. Kveldssola setter rødfarge på fjellene, konturene i den steile Romdalstinden (1295) gjør seg særs godt i dette lyset.

Mot HøgehornetSveddalstinden sett fra nordUtsikt mot sør fra HøgehornetUtsikt nordover fra Høgehornet

Middagshornet Romedalstinden (t.h) og Molladalstindane bakKolåstinden og Romedalen

- Mot Ørstaskaret på returen

Det er fortsatt er det et stykke igjen å gå, vi aner at det kan bli mørkt før vi er nede igjen så vi nøler ikke med å komme oss videre. Det blir en fin og luftig eggtravers ned i nordsida av Høgehornet, traversen er ikke vanskelig og går raskt unna. Det er nå solnedgang og hele tinderekka bak oss lyser i kveldssola, et vakkert skue. På vei nordover går vi også oppom toppene 967 og 968, og i det vi når Ørstaskaret er det skumring. På vei ned i Romedalen er bare konturene av Middagshornet (1091) og Hallehornet (911) synlige på den stadig mørkere himmelranden, lenger vest er omrisset av Klovetinden ikke til å ta feil av. Elva i Romedalen er heldigvis enkel å krysse langt oppe, og på vei sørover mot bilen skulle en hatt kattøyer. Men vi finner til slutt fram, 14 timer gikk med på det som settes på kontoen for minnerike turer.

RomedalstindenMolladalstindaneLav sol på tinderekka som er tilbakelagtSola har gått ned, mørket er på vei 


Relaterte sider:

Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Er du ikke registrert som medlem, kan du gjøre dette via menyen til venstre.




  Ingen kommentarer

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved