Denne fjord-til-tind-turen hadde jeg og Geir hatt i kikkerten en stund, en tørr sommer bidro til at det lå til rette for et forsøk denne augustdagen. Planen var å starte på Standalneset for å gå over Lågenipa (803) til Høgenipa (1078) og Langenestinden (1206). I tillegg hadde vi muligheten til å også få med oss Storhornet (1020) og Ureggene (1085).

- Adkomst

Vi kjører to biler sørover langs Hjørundfjorden fra Festøya til Standal, videre opp Standaldalen til Standalsætra. Her setter vi igjen den ene bilen og kjører tilbake langs fjorden og finner parkering på Standalneset like sør for ytre Standal. Logistikken er på plass for start på Standalneset og avslutning av turen på Standaleidet.

- Lågenipa (803)

Fra Standalneset finner vi en sti som går opp langs den nordøstlige ryggen av Høgenipa (1078). Stien stopper ved et innegjerdet område, men skogen er såpass åpen at det er uproblematisk å ta seg videre oppover selv om det er relativt bratt. Like over skoggrensa skinner gulmodne molter mot oss, sekken blir en kilo tyngre før vi går videre. Den bratte ryggen flater ut på ca 520moh, her møter vi kraftspennet som strekker seg over Hjørundfjorden. En rusten motorisert vinsj og noen andre rester ligger igjen etter dette arbeidet. 

Litt lenger nord leker skyene seg rundt Molladalstindane, det samme gjør de lenger vest i området rundt Romedalstinden. Vi ser også noen mindre skyer som driver rundt toppene over oss, men håper at det letter etter hvert. I 6-700m høyde møter vi første litt utfordrende partiet, det er bratt og litt utsatt på et par punkter, ellers greit å klyve opp den vegeterte fjellsida. Videre mot Lågenipa (803) er det enkelt terreng.

- Høgenipa (1078)

Fra Lågenipa (803) er det knappe 300 bratte høydemetere igjen til Høgenipa (1078). Vi plukker fram hjelmene opp bratta, og vurderer løpende om det er behov for å ta fram tauet. Vi møter raskt en passasje som er i grenseland, utsatt, grufsete terreng, det gjelder å ikke holde seg fast i løse steiner eller bli lurt av den løse mosen. De siste ukene har vært nedbørsfattige, uten hadde denne fjellryggen mellom ”nipene” vært vanskeligere og langt mer tidkrevende å gå. De siste 100m er bratte men har fastere og bedre underlag. Etter ei solid pause på toppen, hvor vi nyter en super utsikt over Hjørundfjorden, bestemmer vi oss for å reise en liten varde til ære for den eksotiske tinden.

- Langenestinden (1206)

Vi har fortsatt mye som skal gjøres. Neste topp, Langenestinden (1206), står steilt i mot oss med et tynt slør av bevegelige skyer. For å komme dit bort må vi først klyve ned et par bratte hammere på vei ned fra Høgenipa (1078), og deretter gå langs ei luftig egg for å komme bort til snøfeltet som ligger i østsida av Langenestinden (1206). Vi vet nå at det kun er klyving for å komme seg videre til Langenestinden, da opp langs ei renne i høyre kant (nordvest) av snøfeltet. Men vi har med tau og ditto utstyr som ikke har blitt brukt, Geir er mest lysten på å klatre den spenstige egga mot venstre (sørøst), den ser rimelig heftig ut i siste del. 

Etter litt vannfylling tar vi i vei på egga som har enkel klyving i nedre del. Vi kommer til et passelig sted hvor brattheten tiltar, her plukker vi fram tauet og setter standplass. Geir leder, første taulengde går raskt unna, grad 2-3. Andre taulengde går greit i første del før en bratt hammer med lite tak sperrer. Å runde hammeren på høyre side var et dårlig alternativ pga mye løsgods og mangel på gode muligheter til å sette sikringer. Geir søker heller ut mot venstre og kommer ut på ei smal og særdeles luftig hylle hvor det etableres ny standplass. Her i fra står et 7-8m loddrett hjørne for tur, det blir ei slitsom og tidkrevende klatring (må klatre teknisk). Vi antar at hjørnet var i området grad 5-6. Siste del av taulengden er langt enklere og går over ei smal og luftig egg. Siste taulengde blir kort, bare opp en bratt hammer med gode tak (grad 2-3) opp på den smale egga og tilslutt spaserterreng de siste meterne opp til varden. Puh. Den Hjørundfjordnære og luftige utsikten vi har hatt de siste timene har gjort godt.

- Storhornet (1020), ikke denne gang

Klokka har gått fort og blitt mye, så etter ei matpause fortsetter vi langs egga i retning Ureggene. Vi leter litt etter ei rute ned til Storhornet, men slår det raskt fra oss. Vi trenger tiden til å traversere Ureggene, det blir sent nok likevel. De varslede skyene som skulle trekke inn fra vest er også godt på vei, flere av toppene lenger vest har fått tunge skyhatter.

- Ureggene (1085), retur ned Fladalen

På den halvannen km lange egga finner vi 4 markerte topper, hvorav 1085-toppen er den høyeste. For å spare litt tid går vi ned ei renne fra Langenestinden og følger den bratt skrående fjellsida bort til første toppen. Dernest prøver vi å følge egga hele veien, men et loddrett skar stopper oss. I stedet for å lage en rappell, klyver vi sør og ned ei bratt renne med mye løs stein for å komme oss videre mot neste topp på Ureggene. Før 1085 møter vi noen smale og litt luftige partier, samt at tåkeskyer ligger nå å leker seg langs kanten mot ytre Standaldalen. Vi haster videre mot den siste markerte toppen som ligger sørvest for 1085, før vi sikter oss inn på et snøfelt som leder oss raskt ned til Fladalsvatnet (754). Vatnet er fortsatt godt over halvdekket med is og snø selv om vi skriver august. En snøskavel som går langs vatnet er uproblematisk å passere nå så sent på sommeren, og transportetappen ned Fladalen til Standalssætra og bilen går raskt unna. For en tur!

- Turen, bilde for bilde (bildestr 933x700)

Relaterte sider:

• Kalvedalstinden (1234), Blåtindane og Grøtdalstindane
• Kolåstinden (1432) fra Standaleidet
• Romedalstinden (1295) fra Melbøsætra
• Sommerskitur til Sætretindane m.fl
• Ytstenestinden (1160) via Ytstenesegga