| Lisjetinden (1239) og Grøthornet (1058) fra Bjørdal |
|
| Sunnmøre - Ørsta | ||||||||||||||||
| Skrevet av Svein Myhre | ||||||||||||||||
| søndag 23. juli 2006 | ||||||||||||||||
Lisjetinden (1239), også kalt Solskinnshatten, er en steil og fin tind når du ser den fra Bondalseidet, der den ligger foran den mer dominerende Storetinden (1408). Med start på Bjørdal gikk turen i strålende sommervær først til Eidstuva (782), dernest til Grøthornet (1058) og til slutt til Lisjetinden (1239).
- AdkomstJeg kjører gjennom Åmdalen, tar av fra riksveien i den bratte venstresvingen før en kommer opp på Bondalseidet, følger grusveien en 6-700m og kommer til avkjørselen til veien som går opp til Kvanndalssætra og Kvanndalsvatnet (Bjørdal). Et veiskilt forteller meg at bilen må stå igjen her nede.
- Eidstuva (782)Det er god vei til Kvanndalssætra, det går likevel med en liten halvtime før jeg kan ta av fra veien og gå i dels fuktig terreng nordøstover mot Eidstuva. Et kort parti med åpen bjørkeskog passeres og terrenget flater ut mot det flate toppunktet. Ved varden kan jeg nyte utsikten over Bondalen og de skarpe tindene nord for.
- Grøthornet (1058)Veien videre mot Grøthornet er enkel, jeg følger ryggen sørøstover – først lyngdekket, senere i ur. Ryggen flater ut og trig.punkt 1058 nås, som så mange andre steder har markøren måttet gi tapt for vær og vind. Den ligger henslengt i ura med rustne fester og knekt rygg. Jeg følger ryggen videre og finner et par varder som ligger noen meter høyere enn 1058, Grøthornet har nok en høyde som overstiger 1058. - Lisjetinden (1239)Fra Grøthornet ser jeg godt ryggen som videre følges sørøstover mot Lisjetinden. Jeg følger nå en godt synlig sti, stien slynger seg også opp den stadig brattere nordryggen av Lisjetinden. Hendene må tas ørlite til hjelp noen steder, men det er aldri vanskelig eller utsatt. Fra varden balanserer jeg videre langs den litt luftige toppegga og kommer bort til sørligste toppunktet. Tverradalsvatnet (792) er fortsatt så godt som isdekket, for det meste dekket av oppsprukkede isflak. Til tross for at høyere fjell sperrer noe av utsikten, spesielt sør- og østover, er det ikke noe å si på toppfølelsen.
- Nysgjerrig på østryggenEtter et par grovbrødskiver begynner jeg å tenke på returen, jeg vil prøve østryggen. Det er bratt, jeg ser ikke hvor den ender – men prøver likevel et stykke nedover. Det er for bratt både sør og nord for ryggen, så eneste alternativet uten tau er å følge ryggen. Det er mye mose men den er godt opptørket - det er for det meste grei klyving et stykke nedover. Det blir stadig brattere, den bratte delen av ryggen ender opp i 10-15m høyt parti med klatring opp mot grad 3, vanskeligst helt nede. Denne ruta kan ikke anbefales uten bruk av tau, den er finest å gå opp. Jeg vurderer å gå opp igjen til 1239 via sørryggen, men lar det være og følger i stedet fjellsida nord for Lisjetinden (1239) tilbake til Grøthornet (1058) og omtrent samme rute tilbake til Kvanndalssætra.
Relaterte sider:Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||||||||||||
Ingen kommentarer