Fjellinordvest.net - Bukkedalstinden (1000), vestryggen

HOVEDMENY

Oppdateringer

Medlemmer: 57
Artikler: 249
Nettlinker: 59

LOGIN

Forsiden

Fjell på Sunnmøre

Ørsta

Bukkedalstinden (1000), vestryggen

Sunnmøre - Ørsta

Skrevet av Svein Myhre

søndag 24. august 2008

Bukkedalstinden (1000) er en bratt og luftig tind mellom Skorgedalen og Vassdalen, rett nord for Saudehornet (1303). Vestryggen er enkleste vei til topps, den har litt klyving der vanskeligste opptaket er rett under toppvarden.

- Startstedet

Busetsætra ligger lengst nord i Skorgedalen, det går en bratt grusvei helt opp (bomvei). På Vartdal er det skiltet opp Årsetdalen. 5km opp dalen, rett vest for brua over elva, finner du avkjørselen mot bl.a Busetsætra. Bomveien er skiltet mot høyre like etter avkjørselen. I enden er det en stor parkeringsplass. Oftest står det flere biler her, for Skorgedalen er mye brukt.

- Bukkedalstinden (1000), to egger og en bratt rygg

Jeg gjorde et forsøk på å nå denne toppen i juni 2005, men måtte gi meg pga nysnøen ga sleipt føre på det vegeterte underlaget. I dag er det helt motsatt, det er knusktørt og garantert fine forhold. To luftige egger ender i toppen, en fra sør og en fra nord. I tillegg har vi vestryggen som er bratt nok til at den kan oppleves som luftig.

- Bukkedalstinden (1000), vestryggen

Stien opp Skorgedalen er slak og lettgått, det er ikke mange høydemeterne jeg vinner de første 20 minuttene opp til Skorgestøylen. Fra Busetsætra er ikke Bukkedalstinden (1000) synlig, den ligger gjemt bak Høghornet. Men på vei opp dalføret kommer den til syne, vestryggen og ruta mot toppen ser jeg nå mer eller mindre foran meg resten av veien mot toppen. Jeg krysser Skorgedalselva mellom Grasvatnet og Sætrevatnet, og går direkte opp den åpne fjellsida i retning toppen. Ei bred hylle i nordsida av toppen blir adkomsten min til vestryggen. Under denne er det bratte og våte berg, jeg passerer opp til venstre for disse. Den brede fjellhylla er snødekket første del av sommeren, nå ligger det bare noen flekker igjen. Siste del opp før vestryggen nås har en brattere oppgang der ei isøks kan være kjekt å ha hvis det ligger snø her.

Vestryggen ligger nå foran meg, den er slak i første del men blir brattere mot slutten. Jeg møter raskt en bratt hammer som må omgås langs høyre side. Passasjen/klyvinga er litt utsatt da fjellsida mot sør går bratt ned et gjøl, men det er gode tak å holde seg fast i. Etter ca 10m er den unnagjort. Så blir det gradvis brattere mot toppen. Helt øverst må jeg opp et lite knep, det er enklest å holde godt mot høyre her. Varden står luftig på kanten mot Vassdalen.

- De to eggene

I 2005 kikket jeg litt på nordegga, den bør absolutt tauet være med på. Nå vil jeg kikke litt på søregga, den ser egentlig kurant og enkel ut fra varden. Men jeg vet at den skal inneholde et vanskeligere og luftig punkt som kan være litt leit å komme forbi. Jeg går ned til dette punktet og konstaterer at det gjør denne egga et godt hakk hvassere enn vestryggen. Egga er bare noen desimeter bred og er ikke like enkel å komme seg ned på. Jeg kjenner på kroppen at jeg har gått for lite i slikt terreng det siste året. Den får dermed vente, jeg går derfor opp igjen og returnerer ned vestryggen.

- Bukkedalen

Dette dalføret sør for Bukkedalstinden (1000) har noen enorme sva, første del av sommeren er det utsatt å komme seg inn/ut av denne dalen pga snø som kan rase ned fjellsida. Nå er det helt snøfritt. Jeg velger å legge returen ned dette dalføret som jeg når fint ved å gå ned fjellsida fra der jeg kom over fra nord på vei oppover. Ved utgangen av dalføret er det bratt, jeg finner en bratt skrående/vegetert hylle som bringer meg ut av dalen. Nærmest de enorme svaene ser jeg at det henger et tau, det er nok den vanlige veien å gå opp/ned. Det er bare et kort parti her som ikke er bratte svaberg og dermed ser greit farbart ut. Jeg fortsetter ned dalen mot Skorgestøylen der jeg finner stien som går tilbake til Busetsætra. På veien tilbake kikker jeg meg mer enn en gang tilbake, neste tur til toppen må bli å gjøre de to eggene og fortsette til Saudehornet (1303).