Denne våren har Søre Sætretind stått på ønskelista med store bokstaver. Turen har av ulike årsaker drøyd utover våren og nå også til sommeren, men nå ble det i alle fall dagen. Det legges en plan der toppen skal være nummer en i rekken av flere topper på en lang dags- og evt sen kveldstur.

- Godvær! 

Etter halv arbeidsdag møter jeg Geir på Solevågen, været er av ypperste sort. Godværsskyene omkranser lett de nordligste Sunnmørsalpetindene, lenger sør er det helt skyfritt. Prognosene sier klarvær, klarvær og atter klarvær, men uten de helt store temperaturene. Heldigvis.

- Startstedet

Fra Festøya kjører vi sørover langs Hjørundfjorden til Standal, fortsetter opp Standaldalen og parkerer like øst for Standalsætra på en liten parkeringsplass rett under Sætretindane.

- Fluesesong

Vi pakker nødvendig utstyr i sekkene og forbereder oss på en times tid med skibæring. Vi krysser elva på bru og følger den fuktige stien som slynger seg opp gjennom stedvis tett bjørkeskog. Kroppstemperaturen stiger raskt og svetten renner…. fluer…. det blir etter hvert mange fluer. Og enda flere fluer! 

- Skiføre

På ca 600m finner vi fast og fint skiføre på smale snøfelter som strekker seg ned fjellsida, under buldrer snøsmeltinga. Vi må av og på med skiene et par ganger før vi går inn på den snødekkede Fladalsbreen. Fluene har nå endelig sluppet taket.

- Søre Sætretind (1358), avbrytes pga vanskelige forhold

På vei opp breen ser vi et bratt snøfelt som strekker seg fra breen og opp på toppegga nord for toppen av Søre Sætretind (1358). Det må være denne som skal følges til topps. Det henger snørester i svaene ovenfor innsteget til snøfeltet, det virker utsatt et lite stykke i nedre del. Vi tar ei kort matpause før vi leter fram tauet og sikrer hverandre over siste del av breen. Vi diskuterer et par rutealternativer og går for den brede snørenna som tilsynelatende går strake veien opp på egga. Stegjerna spennes på og i raskt tempo forserer vi på fast og fin snø forbi det mest utsatte partiet. Midtveis oppe blir vi overrasket over at snøfeltet er to-delt. En loddrett, flere meter høy bruddkant gjør at eneste alternativet er å prøve å gå rundt. Vi setter standplass og Geir prøver ut mot høyre/nord, får satt ei sikring før han prøver å runde skavelen. Det er vått, sleipt og litt utsatt, han returnerer usikker på mulighetene for å sette sikringer videre. Vi prøver på motsatt side, ei fuktig og bratt skråhylle går 10-15m opp før siste del av snøfeltet kan forseres. Stegjern på det sleipe fjellet gir bedre feste enn bar skosåle. Etter å ha klatret 4-5 m opp viser det seg å være for sleipt også opp der, så det blir ny retur. Nå returnerer vi helt ned til skiene, og ser på ei ny renne lenger nord. Denne kan gi muligheter til å komme opp forbi det vanskelige partiet vi allerede har gitt opp. Klokka går fort, vi har allerede ”rotet vekk” et par timer. Skal vi gjøre et siste forsøk? Eller skal vi være sikre på å rekke resten av turen? Mislykkes denne siste renna er det mulig at vi ikke heller får med oss alle de resterende toppene som er planlagt. Vi avbryter og går mot Nordre Sætretind. Søre blir gjevere på forsøk nr. 2. 

- Nordre Sætretind (1365)

De øvre delene av Fladalsbreen krysses i retning bandet øst for Nordre Sætretind (1365). Over kanten åpner utsikten seg nordover, aaahhh for en utsikt! Et storslagent sceneskifte! Siste snøbakken opp til toppområdet har sola holdt løs og fin, og de siste 10m er snøfri så vi klyver opp med gode tak til toppvarden. Utsikten er formidabel. Dette påstås å være et av de beste utsiktspunktene mot Kolåstinden (1432), det betviles ikke. Utsikten ellers er også upåklagelig! Vi returnerer til skiene og setter noen svinger før vi står ned på ei stor snøflate hvor sekkene blir satt på vent. Nå venter Søre Snarhornet (1158).

- Søre Snarhornet (1158)

Ei fin snøegg strekker seg ned og ut mot denne toppen. Vi følger snøegga og setter skiene igjen under toppen. Fra toppen er det god utsikt tilbake til både Søre- og Nordre Sætretind. Den vardeløse toppen er i boks, så vi returnerer opp til sekkene for å fortsette runden. Vi hadde sett at der ligger en topp rett NV for Nordre Sætretind, ca 1240m, med ”irriterende” høy primærfaktor. Og med varde… Vi bare må opp dit også.

- Topp ca 1240

Vi kjenner ikke navn på denne toppen. Den har i alle fall fått varde, og tar seg flott ut fra flere retninger. Det er absolutt verdt å ta turen til topps, kanskje mest aktuell i kombinasjon med en eller flere andre topper. Toppen nås enkelt i østsida, mot Kvanndalen stuper fjellveggen loddrett ned. Neste topp blir Lissjehornet (1211).

- Lissjehornet (1211)

I mot oss kneiser en flott tind med ei rufsete egg i retning Kvanndalsskaret. Etter ei kort matpause tar vi sikte på toppen, ski i første del og til fots siste. Toppen smalner til mot slutten og vi sitter etter hvert luftig til med panorama over den nå skyggelagte Kvanndalen. Det er godt skiføre også til Kolåstinden (1432), også fra denne kanten tar den seg godt ut. 

- Nordre Snarhornet (1134)

Etter å ha gått ned igjen fra Lissjehornet sklir vi raskt ned til foten av Nordre Snarhornet og går opp mot toppen. Toppen er dekket av en 2m høy snøskavel, varden står snøfritt til litt lenger nede på kanten mot lisje Standaldalen. Fra denne kanten har Nordre Sætretind kanskje sin flotteste profil, der den skyter til værs. I øst tårner Langenestinden (1206) seg opp omkranset av skarpe egger fra Ureggene (1085), Høgenipa (1078) og Storhornet (ca1020).

 - Returen overrasker, skavel langs Fladalsvatnet

Sola har nå ikke lenge igjen før den tar dagen, skyggene har blitt lange. Vi kikker på klokka og finner ut at 00.20 ferga bør passe greit på returen. I det vi nyter synet av Ureggene (1085) og Langenestinden (1206) badende i kveldssol, legges fellene i sekken og returen påbegynnes. Snøføret er skarpt med lett frossen sommersnø som enkelt brytes med bestemte svinger. Nede ved Fladalsvatnet møter vi en liten utfordring, svære skavler går langs vatnet og vatnet er dels åpent langs kanten. Skavlene er på vei ut i vatnet, og det har åpnet seg sprekker. Vi prøver å gå langs toppen av skavelen, men den smalner av og fornuften sier stopp når ei tynn snøbru må passeres for å komme videre. Å gå gjennom den snøbrua er ikke ønskelig. Vi går heller tilbake og følger nedre del av skavelen - et ca 50 langt bratt parti langs vatnet. Passasjen er sidebratt og utsatt, det kan ikke gjøres feil. Stålkantene på skiene gjør jobben og vi kommer oss forbi uten særlige problemer. Så bærer det ned over Fladalen med vekselsvis barmarks-trasking mellom snøfeltene før det er helt slutt på skiføret.

Skiene stroppes til sekken, sola skinner nå så vidt i nordsida av Sylvkallen (1310) og Nonshornet (1305), få minutter etter er sola helt vekke fra fjellene - det går mot natt. En minnerik og storslagen dag i fjellet går mot slutten, Søre Sætretind (1358) blir fortsatt stående på ønskelista, om mulig - med enda større bokstaver!

- Turen, bilde for bilde (bildestr 640x480)

Relaterte sider:

• Høgenipa (1078) og Langenestinden (1206) fra fjorden