| Fra Kvitfjellegga (1224) til Vatnedalsegga (1420) |
|
| Sunnmøre - Stranda | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Skrevet av Svein Myhre | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| lørdag 16. august 2008 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Det er en relativt lang og tung tur å gå fjellryggen fra Kvitfjellegga (1224) til Vatnedalsegga (1420) med start på Emdal. Underveis passeres også Svartetindane (1307) og to navnløse topper nord for Vatnedalsegga (1420). Returen legges langs sørsida av Brevatnet, over topp 1331 og tilbake ned Emdalsdalen.
- StartstedetEmdal, startstedet for turen, ligger i Strandadalen ca 10 km fra veikrysset Stranda/Strandafjellet. Jeg kjører opp til gårdsbruket mot venstre og får tillatelse til å kjøre opp forbi et lagerbygg og parkere bilen i veikanten. Jeg får samtidig med meg gode råd for hvor jeg skal gå for å slippe billigst opp skogen mot Kvitfjellegga (1224). - Kvitfjellegga (1224)Fra der jeg parkerer går en traktorvei i rett linje opp mot skogen, den har jeg fått tips om skal gi lett adkomst høyt opp i fjellet. Først langs en skogsvei, så i åpen og dels ryddet skog. Dette stemmer godt, etter ca 20 min opp langs en grov skogsvei går det ei fin åpning opp bjørkeskogen. I enden av denne treffer jeg et solid dyretråkk som går i retning Ytste Nyken (775). Jeg følger dette et lite stykke, men tar heller av og går direkte opp fjellsida. Det betyr litt slossing med småskogen, etter vel 10 minutt over skoggrensa. Hadde jeg fulgt stien ville jeg muligens sluppet lettere, men hadde da fått en liten omvei. Østsida av Kvitegga (1224) har mye ur, jeg kommer opp en liten km nordøst for toppen og får også en del fin vegetasjon å gå på. På toppen har jeg en fantastisk utsikt mot flere markante og kjente Sunnmørsalper. Utsikten følger meg videre mot sør, hele veien. - Mot Svartetindane (1307)På vei sørover mot Svartetindane (1307) har jeg Emdalsdalen ned mot venstre og Strandamoldskreddalen ned mot høyre. Fjellryggen er fint spaserterreng det meste av veien, men når den begynner å stige mot Svartetindane (1307) blir den smalere og mer kronglete å følge. Bratte hammere må klyves opp og ned, det blir omstendelig men jeg følger likevel fjellryggen slavisk. Klyvingen kan for det meste unngås med å passere ned i sida mot Emdalsdalen. Mot slutten bratner det til, men det er likevel enkelt å nå toppen. Toppen er todelt, og vardeløs. Det er fortsatt et stykke til Vatnedalsegga (1420) som jeg ser lenger sør.
- Vatnedalsegga (1420), over toppene 1304 og 1372Jeg har hittil ikke gått så mye i ur, det endrer seg fra Svartetindane (1307). Ura er for det meste lettgått, likevel kjennes den i beina de kommende 3-4 timene. Topp 1304 er en steil liten topp når jeg kommer nærmere, med ei bratt fjellside mot Emdalsdalen. Jeg må så vidt ta hendene litt til hjelp opp mot toppen. Jeg fortsetter videre i retning Brevatnet og er på vei mot topp 1372. Også her i steinur. Fjellryggen er opp mot 1372 smalner av og er turens smaleste punkt. Så vidt luftig blir det, men passasjene er enkle. Like før toppen finner jeg en liten varde som står på kanten mot Vatnedalen. Videre mot Vatnedalsegga (1420) går jeg direkte ned i skaret mellom toppene, noen bratte hammere må klyves. Her er mange muligheter, sikkert noen uten å klyve også. Etter ei matpause i skaret går jeg mot toppen. Beina har blitt tyngre, turen begynner å merkes siden jeg har gått fort. Oppgangen er også her enkel, et par opptak blir enklere når hendene tas til hjelp. På toppen møter jeg en solid varde, og selvsagt – godt utsikt. Jeg blir ikke lenge, selv om sola er mye framme er det en liten trekk som kjøler ned.
- Mot topp 1331 øst for BrevatnetSnøfelter ned fra fjellet er som balsam for knærne. I østsida av Vatnedalsegga (1420) er det et bratt snøfelt som lokker. Men hvor hard er snøen? Isøksa ble lagt igjen, den burde blitt med tanke på denne ”nedkjøringen”. For snøen er fast og gir solid fart på skosålene. Jeg må derfor ta det med ro for å unngå utglidning og et ublidt møte med steinura. Lenger nede er snøfeltet noe slakere, og uten risiko for å havne i steinura er det bare å slippe seg ned mot dalbunnen der snøfeltet flater ut. Så må jeg ca 100hm opp igjen i dels løs steinur før jeg kommer bort på breen i nordsida av Blåfjellnibba (1487). Jeg vurderer noen sekunder å også ta en tur oppom også den toppen, men kikker på klokka og slår det fra meg. Jeg krysser breen. Breen er fullstendig sprekkfri men et stort felt med blåis har smeltet fram omtrent midt på breen. Breen krysses nedenfor blåisen, så venter ca 1km med slak stigning opp til topp 1331. Her får jeg som ventet fin utsikt mot nesten hele ruta som er gått så langt. - Retur ned EmdalsdalenFra topp 1331 går jeg ned nord for Brevatnet og kommer inn på et snøfelt som gir meg noen gratis høydemeter ned langs med elva. Pga bratte hammere gir nedgangen seg selv. Så gjenstår det å gå ut hele Emdalsdalen. Lengst inne er det igjen en del trasking i ur, så går jeg meg på sauetråkk som etter hvert holder litt opp i sida langs høyre side av vatna/elva. Elvekryssingen er enkel noen hundremeter nedenfor Heimstevatnet. Stien nedover langs venstreside av elva ender ved ei lita hytte, og starten på en skogsvei som går helt ned igjen til startstedet på Emdal. - Flere panoramabilderThumbnailene er automatisk generert/beskjært til å passé på siden, de kan derfor avvike mye fra hovedbildet.
- Turen, bilde for bilde
Relaterte sider:
Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
kommentarer (1)