| Bjorstadfjellet NWF |
|
|
| Sunnmøre - Norddal | |||||
| Skrevet av Øyvind Kvålsvoll | |||||
| fredag 20. juni 2008 | |||||
|
Rett overfor Ringshornet, altså over veien mot øst, ligger Bjorstadfjellet (1467). Lite frekventert og lett tilgjengelig, med muligheter for flotte nedkjøringer. Fra Ringshornet ser en rett mot den fristende nordvestsida, det er en arti linje ned mellom hamrene der som ser fin ut.
- Variasjon må til Trollstigen er et eldorado for sommerski. Her er det et utall med topper og nedkjøringer å velge blant, og sesongen varer til godt ut i juli et bra år. Jeg har holdt på her oppe noen sesonger nå, men enda så er det alltid noe nytt å finne. Nå er det Bjorstadfjellet som står for tur, og Gom og Astri er med.
- Opptur Parkere ved brua, og så gå nordover langs foten av fjellet, forbi "Scenic Fall" og så runde tilbake opp ryggen. Veldig grei oppstigning. På vei oppover ser man rett inn i Gulpen i nordsida. Irriterende å ikke få kjørt denne, og nordvestsida samtidig. Men det går jo ikke. På en lengre dag med mer solsteiking så hadde det nok vært et veldig aktuelt alternativ å kjøre gulpen først, og så gå opp igjen for å kjøre nordvestsida.
- Nedtur For en skikjører så har jo begrepet nedtur en helt annen betydning enn for folk flest, for det er jo her morroa når klimaks. Problemet her er å finne veien ned, og det er bare en vei som går an, det er helt nødvendig å treffe rett. Det som gjør det litt trasig her er krummingen på fjellsida, det er slakt på toppen og så blir det bare brattere nedover. Det betyr at det ikke er mulig å se noe som helst nedover.
Jeg suser bortover toppflata, som går over til å bli noe som kan kalles en bakke, så blir det gradvis brattere. Holdet i snøen er ikke bra kjenner jeg, det vil neppe henge på noe særlig over 35 grader. Er noe usikker på om jeg treffer rett, og det viser seg straks at det var en riktig observasjon. For jeg er etterhvert på vei ut i intet, ser bare rett ned på skulderen midt nedi sida. Over skulderen var det jo noen hamrer, synes jeg å huske. Så jeg stopper før det blir så bratt at det er fare for å reise i vei, og går på skrå oppover igjen noen meter. For jeg skulle kjørt lenger til venstre, lett å skjønne etterpå når en ser hvordan terrenget ser ut. Vel, etter dette korte avbrekket fortsetter jeg nedover et brattheng som leder ned på skulderen. Planlegger å kjøre henget med korte svinger i passende tempo, men det går dårlig. Ting løsner litt for lett enda, selv om det er fastere enn på toppflata, og det er smeltesprekker overalt. Mer aktiv kjøring og større svinger må til for å ikke risikere å tverre nedi noe, og komme unna det som kommer etter bak.
Nede på skulderen flater det ut, og jeg ser nedover det artie partiet som leder mot høyre og ned det siste smale snøfeltet. Det er noe brattere enn antatt, men snøen er fast og fin nå, så dette blir bare morro. Det er smalt og utsatt nedover, det går i hoppsvinger i 45 graders terreng med stup og hamrer rett nedfor skituppene. Her koser jeg meg, tar det rolig og passer på å ha kontroll hele tiden. Dette var overraskende bra, og hele nedturen er faktisk over 700 høydemeter. Relaterte sider:
|
|||||
| Sist oppdatert ( fredag 20. juni 2008 ) | |||||
