| Kvitegga (1691) mfl på ski, Snødalen |
|
| Sunnmøre - Stranda | ||||||||
| Skrevet av Svein Myhre | ||||||||
| lørdag 10. mai 2008 | ||||||||
Kvitegga (1691) er høyeste fjellet i Sunnmørsalpane, så utsikten fra fjellet er selvfølgelig av storformat. Vi gikk normalruta til topps, opp den sørøstvendte Snødalen. På vei opp gikk vi innom Blåfjellet (1274), og på vei ned igjen ble turen lagt bortom Kvanngrønibba (1495) med nedkjøring til Vardfjellet (1028).Høyden på Kvitegga blir de fleste steder oppgitt å være 1717moh. Målinger foretatt med gps av turkamerat Arnt Flatmo viste imidlertid 1708moh med 1m feilmargin. Siden breen på toppen varierer benyttes her høyden på trigonometrisk punkt 1691 om fjellets høyde. Det riktige er et sted mellom 1691 og ca 1708. - StartstedetVi kommer via Hellesylt, på Tryggestad svinger vi av opp mot Norangsdalen. Etter ca 1,5km står skiltet ”Snødalen” i veikanten , en skogsvei går et par hundre meter opp til hvor stien starter. Skiltet start på stien. - Snødalen til Blåfjellet (1274)Vi er blant de første som ankommer og skal på Kvitegga (1691) denne solfylte og strålende maidagen, men alene blir vi på langt nær. På de få minuttene mens vi gjør oss klar kommer et par biler til. Og underveis ser vi stadig flere folk som dukker opp bak oss. Snøen ligger helt ned til skogsveien, men på de første par hundre høydemeterne er det like mye skibæring som skigåing. Først når vi kommer nesten opp til skoggrensa finner vi sammenhengende skiføre. Etter ei lita kneik flater dalføret ut og vi er oppe i Snødalen, hvor vi også møter en kjærkommen vind som vil hjelpe på å holde den verste svetten i sjakk. Vi har nå Blåfjellet (1274) opp mot høyre og Vardfjellet (1028) som en markert rygg ut til venstre for oss. Flanken mellom Vardfjellet (1028) og Kvanngrønibba (1495) ser grei ut, så vi har den i tankene for returen. På grunn av skavlene som omkranser øvre del av Snødalen, gir ruta oppover seg selv. Men vi skal først oppom Blåfjellet (1274). En topp som nås enkelt ved å ta et kvarters avstikker fra hovedruta. Fra Blåfjellet (1274) finner vi bratt utsikt ned i ”Blåfjellkråa” og innover Norangsdalen hvor restene etter vinterens mange snøras ligger. I tillegg får vi noen meters ekstra avstand mot Kvitegga-massivet, og dermed bedre utsikt også mot denne fjellryggen. En snøkam som ligger på kanten av stupet blir også et bra motiv når en går på ski langs den. Avtikkeren er absolutt verdt turen, et passelig sted å ta ei pause og innta litt fast føde. - Kvitegga (1691)Vi fortsetter videre mot Kvitegga (1691). Den siste kneika opp på fjellryggen krysses og fjellryggen flater ut nordover mot toppen. Men først må vi over Middagsnibba (1587), på fjellryggen har vi nå fått utsikt også mot vest. Fra Middagsnibba (1587) er det litt ned igjen før vi tar til på den siste, langslake bakken opp til topplatået. Den beste utsikta nordover mot Sunnmørsalpane får vi ved å fortsette litt ned i nordsida mot nordtoppen (Meraftanibba). Pausen på toppen tar vi på steinnabbene ved trigonometrisk punkt 1691 hvor det etter hvert blir ganske folksomt. (NB! panoramabilde nr 2 under er 1,7mb) - Kvanngrønibba (1495)Vi returnerer tilbake over Middagsnibba (1587) til laveste punktet mot Kvanngrønibba (1495). Her bestemmer vi oss for å i alle fall stikke bortom den toppen før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre. Toppen i seg selv gir ikke så mye ekstra i forhold til turen hittil, med mindre vi bestemmer oss for å fortsette videre ned mot sørøst. Vi fikk diskutert den ruta med en lokalkjent på toppen av Kvitegga (1691), han mente det kunne være en skavel som kunne by på problemer. Arnt tilbyr seg å fortsette for å sjekke forholdene, etter en timinutters tid ringer han opp igjen og ber oss om å komme etter. - Vardfjellet (1028), marginerNedkjøringen fra Kvanngrønibba (1495) går direkte ned langs den markerte ryggen mot sørøst. Føret er her, som lenger opp, så bra som en kan få det på vårsnø. Fjellryggen er bred og heller etter hvert ned mot Vardfjellet (1028). Nedgangen er ikke så lett å se hvor starter, men retningen gir seg omtrentlig. Nedgangen har ei bratt kneik til å begynne med, men den flater ut i en snøfri svahammer som greit klyves ned. Sør for nedgangen har det rast ut store snøblokker og nord for er det bratt kant mot Snødalen. Vi hadde marginene på vår side, siden det er sva under snøen i bratta er det et faremoment som må hensyntas om man legger ruta opp/ned her. De sørligste delene av denne nedgangen har størst risiko pga skavelen. - ReturDet blir bare et kort stopp på Vardfjellet (1028), vi fortsetter nå ned Snødalen. Fjellsida ned fra Vardfjellet (1028) er nordvendt og gir derfor langt bedre føre enn hva vi hadde fått om vi kjørte ned samme vei som vi gikk opp. Nede ved skoggrensa følger vi snøfeltene så langt det lar seg gjøre, og returnerer på sti ned skogen tilbake til bilene. Totalt gikk det med 6,5 timer på rundturen. Relaterte sider:Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||||

kommentarer (4)