Fjellinordvest.net - Velleseterrenna

HOVEDMENY

Oppdateringer

Medlemmer: 57
Artikler: 249
Nettlinker: 59

LOGIN

Forsiden

Velleseterrenna

Sunnmøre - Sykkylven

Skrevet av Øyvind Kvålsvoll

tirsdag 06. mai 2008

Velleseterrenna er en av de nedkjøringene på Sunnmøre som det av og til snakkes om. Mange har tenkt å kjøre den, noen har gjort det. Midt i synet mot Vellesterhornet, er den et imponerende skue. Og den er ikke mindre imponerende sett fra kanten oppe på egga.

Når: 04.05.2008
Sted: Vellesterhornet (1511), Sykkylven
Vanskegrad: F/S5 (D)

- En særdeles spektakulær tur i et utrolig landskap

Vi går opp Storbreskaret og Grøtdalsbreen, til Vellesterhornets forskjellige topper. Mange var på Bjønnatanna, Bjørn Sande gikk opp i sørsida på hovedtoppen, så gikk de bort på Vesttoppen til slutt. Da var jeg nede i Velleseterdalen og moret meg med å bikke kanten på bekkedaler i transporten tilbake til Velleseter.

Oppe på toppen blir det rekognosering for å finne ut hvor det er lurt å kjøre. Og om det i det hele tatt lar seg gjøre i dag. Nedenfra så en at det finnes to valg i toppen, et nordre og et søre løp. Nordre løp starter noe høyere, omtrent rett fra Vellseterhornet V1. Søre løp starter i skaret mellom Vellesterhornet og V1. Alle som har vært på Velleseterhornet har vel kikket ned der, og tenkt at her var det ganske horribelt. Vel, om vinteren blir jo ting annerledes, for da har vi jo ski til å hjelpe oss med.

Nordre løp ser interessant ut ovenfra, blant annet så ser en ikke så langt nedover fra entreen, ikke lenger enn til ei slags hylle midt nede i fjellsida, jeg kaller den Balkongen. Uvisst hvordan det egentlig er nedover, men øvre del ser grei ut, og enten så kommer man ut mot høyre via Balkongen, eller noe bratt rett ned.

- Rutevalg

Jeg valgte norde løp i toppen, det gjør nok nedkjøringen noe vanskeligere. Det er to alternativer for å komme inn i hovedrenna, enten travers fra Balkongen eller kjøre nordre løp videre. Begge deler er det man kan kalle noe bratt.

I toppen av nordre løp:

Søre løp, fra skaret mellom Velleseterhornet og Velleseterhornet V1, er greiere hvis man greier å komme nedi renna. Toppen der var tilnærmet vertikal noen få meter. Er det en slik en på Strandafjellet så hopper man bare utfor. Det gjør man ikke her. Med tau og anker kan man rappellere nedi, med skia på beina, da går entreen greit. Går man ned med øks og stegjern, risikabelt nok i seg selv, så oppstår jo et problem med å bytte til ski i ei renne med 45 graders helling. Det skal jeg love deg ikke er enkelt.

- På Balkongen

Balkongen i toppområdet er spektakulær. Den kunne også kalles Velleseter Chaussee, fordi den er som en diger og bred gate midt oppe i fjellsida.

- Forholdene

Det var noe varmt denne dagen, litt for varm og løs snø, men vurderer forholdene til å være sikre nok til at det kan kjøres, så lenge det ikke blir for bratt. Fint i toppen, fint et parti lenger nedi. Spesielt nedre del var trasig å kjøre, fra rett over hamrene i nedre del til ut av rasfaret. Tung snø i nedre deler, og helt herjet av nedfall. Dessuten så er det sprekker her og der, som gjør at en alltid må passe på hva man gjør, og så må slushen som kommer sigende kontrolleres.

Et parti midt nedi var greit å kjøre, kunne dure på i noen få svinger, vanvittig å kjøre slik i så bratt terreng med slike omgivelser. Bare EN av disse svingene gjør at det er verdt å kjøre selv om en måtte ha gått sidelengs ned resten. Det er imidlertid ikke å anbefale da det ikke lønner seg å være i området lenger enn høyst nødvendig, selv på sikre dager så kommer det forskjellig dettende nedover.

Når man er nede, så huskes bare de gode svingene, og opplevelsen av å kjøre på ski i et veldig spesielt terreng. Det er ikke så nøye at alt ikke er perfekt, det er jo slik når man kjører i et skianlegg også, at mye av en tur blir transportetappe, for å komme til der det er morro.

- Rent teknisk

Bratteste og teknisk mest vanskelige passasje er traversen fra Balkongen inn i hovedløpet. Den var bratt. I slutten av traversen var det ei sprekke. Terrenget over Balkongen og ut traversen er fallfri sone. Øverste 400 hm måler 45+ grader på kartet. Dette bør muligens ikke være det første "brantåket" man prøver seg på. Mye rart kan skje underveis her.

- Eventyr

Totalt sett en særdeles givende og spektakulær opplevelse. Som å kjøre i et eventyr. Rett og slett stort.

I eventyret:

Relaterte sider:

Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Er du ikke registrert som medlem, kan du gjøre dette via menyen til venstre.

kommentarer (2)

1 Skrevet av fred, den 09-05-2008 17:44
I følge en turkamerat ble en det etter å ha kjørt denne renna. Fin tur, jeg la merke til denne renna da jeg var pø Klovetinden. Har du kjørt renna ned vestsida fra Dalmannshornet? Ei lang renna fra rett under toppen...

fred

Varsle admin

2 Skrevet av Okv, den 09-05-2008 22:20
Nei, renne på Dalmannshornet har jeg ikke kjørt.
Et godt forslag, som imidlertid fort kan medføre logistikkutfordringer.

Det er jo dessuten renner og nedkjøringer i alle varianter på omtrent hvert eneste fjell her oppe, så det er veldig mye å ta av. Rekker neppe å kjøre alt, selv om jeg har fått med meg ganske mye nå i år.

Varsle admin