Fjellinordvest.net - Middagshornet NC

HOVEDMENY

Oppdateringer

Medlemmer: 57
Artikler: 249
Nettlinker: 59

LOGIN

Forsiden

Middagshornet NC - en av de store dagene

Sunnmøre - Ørsta

Skrevet av Øyvind Kvålsvoll

torsdag 17. april 2008

I dag kjørte jeg nordrenna (NC) på Middagshornet (1091). Første gang jeg så på denne var vel for en tre år siden; kanskje kunne det være mulig å kjøre der... For nøyaktig to uker siden var jeg også der oppe, men dårlig forberedt, og forholdene var ugunstig, med dårlig sikt. I dag klaffet alt.

Sted: Middagshornet, Barstadvik, Ørsta
Vanskegrad: PD/S5. Lett isøksegg opp, all nedkjøring på nordsida er seriøs.

- Det store øyeblikket

Jeg har nettopp tatt avgjørelsen om å fortsette, kjøre så langt ut på kanten som mulig, og grundig overvåke forholdene for hver sving nedover. For hvis det er like hardt underlag som lenger oppe i nordsida, da går det ikke å kjøre her. Det er rett og slett altfor bratt til at det er mulig å henge på. Jeg tipper kanten, og konstaterer at snøen blir bedre for hver meter jeg kommer mot øst og bikker nedover, samtidig med at hele øvre del av nedkjøringen Nordrenna åpenbarer seg. Og hvilket syn. Dette er stort. Hele snøfeltet er som en stor trakt som ender i det trange midtpartiet, alt annet rundt meg er fjellvegger. Og det er bratt. Skikkelig bratt. Akkurat dette øyeblikket er det som står sterkest i minnet etter denne dagen.

- Litt historie

For en tre eller fire år siden var jeg på vei opp Molladalen, og fattet interesse for den østlige delen av nordveggen på Middagshornet. Det interessante var at det lå snø nedover, stort sett sammenhengende, og det betyr at det muligens kan kjøres på ski. En skikkelig artipeer. For akkurat to uker siden var jeg på Middagshornet, og ser da at denne lina ned nordrenna, som jeg kaller den, faktisk bør være mulig. Men denne dagen er det dårlig sikt, så kartet må brukes for å se hvor entreen er, og fra toppen ser man bare en slags hvit skodde. Det er blindeføre så det holder. Og stegjern og isøks ligger hjemme i gangen. De nye digre Birdos-skia er vel heller ikke førstevalget ned noe som antageligvis er styggelig bratt. Så, det blir for mange faktorer som taler mot, jeg lar det være.

- Dagen for Nordrenna

Stabile snøforhold og endelig klarvær, så nå er det klart for mye morro. Astri vil gjerne være med på tur i dag, Gom er bortreist og går dermed glipp av dette eventyret. Vi konstaterer på vei opp at snøen er overraskende kald og lite ødelagt av sola i nordvendte hellinger, dette lover bra.

- Nedkjøring

Vi avtaler møtested nede i dalen, så er jeg i gang. Første problem er å entre nordsida, det er rimelig bratt rett ned fra varden og med usikkerhet om forhold, så lønner det seg nok å finne en greiere inngang. Det viser seg at det nok var ganske lurt, for underlaget i toppen av nordsida er gnallhardt, med et tynt løst lag oppå, umulig å sitte på hvis det blir slik nedover bratta. Kjører mot høyre, følger ryggen litt, og drar på ned mot og over flata på kanten over der morroa begynner for fullt. Men innser at her må jeg være forsiktig og har nesten avlyst hele forsøket, for dette lover ikke bra. Men morroa er mere østvendt, kanskje er det bedre der. Må aldri gi seg på noe før en ser helt sikkert at det ikke er lurt. Og bratta i østsida viser seg å være i veldig bra tilstand, med kald, løs og stabil snø. Jeg kjører mot høyre først, for å kjenne mer på snøen videre bortover, og få en litt mindre utsatt fallinje første biten. Dette gjør også at jeg kan kjørte svinger omtrent rett ned fallinjen, det går greit når det er så bratt, for her går det så sakte at det ikke rekker å bygge seg opp med slush bak meg før det reiser forbi. Stort sett. Flytter meg enda et hakk mot høyre, og tar meg den frihet å stoppe. Da kan jeg også måle brattskapen, og den er noe over 45 grader. Og så må det jo bli bilder.

- "Hur brant som helst"

Nå ser jeg rett ned mot trakten, den ser trang og trasig bratt ut, men bare å ta det rolig, så går det fint. Føret gjennom der er også det man kan kalle for spesielt. Stopper igjen nedunder trakten for å ta flere bilder.
Tenker at hadde jeg vært Svensk, ville jeg omtalt dette som "hur brant som helst". Ned trakten er det nok nærmere 50 grader, men det er bare et kort pari. Verre er det at her kan det nok fort bygge seg opp en del is, slik at en absolutt må vurdere forholdene nøye på forhånd før en setter i vei nedover her. Under trakten ser jeg hvor all snøen som har kommet i år har blitt av, den har jo rast nedover her og ligger som en slagmark utover. Men det gjør ingenting, for alt er løst og fint, flott å kjøre i. Så er det over, og jeg drar av mot venstre, over flata.

- Morroa tar ikke slutt

Så kommer det en liten bekkdal, og da må jo skavelkanten tippes. Morroa tar visst aldri slutt denne dagen. Treffer etterhvert på Astri, og etter pause så går vi opp nordryggen igjen og lager sjefsspor ned igjen.

- Om Middagshornet

Hvordan man kommer opp på Middagshornet, og andre nedkjøringer, kan man lese om i andre artikler. Middagshornet har mange bra nedkjøringer, blant annet Sydcoloiren, Sydveggen, Nordsida. Alle er ganske heftig. Det går også an å kjøre mot sydøst mot noen vatn, har aldri kjørt der selv, men dette er uten sammenligning enkleste nedkjøring fra varden.

Astri på toppen - Entre Nordsida - "Hur brant som helst" - Exit NC

NC etter nedkjøring - Morro tar aldri slutt - Det ble spor ned nordsida i dag

Astri fikk urørt ned nordryggen - Lat Astri - Oppe 2. gang - Bonusnedkjøring

Relaterte sider:

Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Er du ikke registrert som medlem, kan du gjøre dette via menyen til venstre.

Ingen kommentarer