| Hesten (1650) på ski fra Berillstølen |
|
| Romsdal - Rauma | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Skrevet av Geir Ingebretsen | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| mandag 19. november 2007 | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Det så ut til å bli et par fine novemberdager, og jeg var svært lysten på å komme meg til fjells. Siden sist snøfall hadde det vært ganske mildt, så selv om det var bra med snø i fjellet, regna jeg med å måtte dra høyt til fjells for å finne nysnø. Valget falt på Hesten-massivet i Innfjorden, der en kommer høyt opp på kort tid. Selv om skiføret ikke var av det beste, innfridde novemberlyset forventningene.
- AdkomstE136 til Innfjorden, om lag ei mil vest for Åndalsnes. Her følges veien innover bygda mot Berill, innerste garden i Innfjorden. Herifra på stølsveg mot Bøstølen (den nye veien går opp på høyre side (nordsida av dalen). Bompenger. Midtvinters blir veien etter sigende brøyta hver fredag, så langt opp at det flater ut. Herifra er et perfekt utgangspunkt for skiturer til bl.a. Hesten. - GjennombruddskareKlokka er ti når jeg er klar til avmarsj. Litt lette skyer, men det er i ferd med å klarne. Kjenner med en gang jeg forlater veien at skaren svikter. I starten følger jeg åpent myrterreng, det er fine snømengder, en liten halvmeter. Jeg tar sikte på ryggen som går opp i venstre kant av Høglia. Lia er ganske bratt, og det er relativ tett bjørkeskog. I skogen bryter skia skikkelig i gjennom, altså ikke noe drømmeføre. Jeg bakser meg opp lia, til det endelig flater ut på 700 m. Jeg er nå oppe i munningen Gjølbotnen. Bak meg har jeg flott oversikt over Innfjordskjempene Skjervan, Middagstinden og Nonstinden. Utover dalen ser jeg i retning Overøye og fjella i området der.
- Mektige omgivelserGjølbotnen har imponert meg hver gang jeg har vært der, så også denne gang. Denne hengedalen skjærer seg innimellom alpine fjell. På denne årstida slipper ikke sola ned, men forgyller toppene rundt. Det forsterker opplevelsen. Her oppe bærer skaren, men føret er likevel ujamnt og ruglete. Allikevel går det radig innover. Det virker veldig avblåst direkte mot 1610-toppen, og jeg følger derfor dalen innover, helt til jeg kommer inn i Steinbotnen, den øverste delen av dalen. Ut dalen ser jeg skyggesida av Gamlestølsfjellet (1528). Eggen er opplyst av sola, og tross det trauste navnet sender synet av fjellet tankene til et "Himalaya" i miniatyr. - Velger det sikrePå 1200 meters høyde begynner snøen å få mjukere overflate. Nysnø har plastra seg på det faste underlaget. Direkteruter til 1610- og 1634-toppen ser fristende ut der de ligger i sola. Med 30-40 grader bratt og usikkert føre lar jeg det være, og velger heller å følge sida opp til platået på 1650 m.o.h. sør for Litlehesten. Her har jeg gått et par ganger før, og snøforholda ser fine ut. Krysser greitt opp 2-300 høydemeter mot en del pinakkellignende formasjoner. For å komme opp på platået har jeg valget mellom en bratt og skrå snøbakke til høyre eller eggen. Jeg velger eggen. Et snøfelt følges opp til eggen, som krysses og jeg kommer ut på en luftig snørygg, som igjen følges opp til topplatået.
- Vakre tinder og slitsom returVinterkledde og ruvende tinder rundt Romsdalen fanger oppmerksomheten. Oppe på topplatået trekker det litt fra søraust, men jeg setter meg likevel ned for en matbit. Sola henger lavt over Høgstolen, og her er det vid utsikt.
Dagene er korte på denne årstida, så jeg drøyer ikke lenge. Hverdagspliktene kaller også. Øverste biten blir tilbakelagt raskt. Nede i botnen er det skygge, og om ikke lyset er flatt, så er ikke konturene de beste. Nede i botnen er det ujamn og lunefull skare, så nedkjøringa er anstrengende. På godt føre er det et flott nedrenn her. Sola går lavere og forgyller tindene rundt meg. Ned Høglia er det tett bjørkeskog og jeg slår godt gjennom skaren. Så jeg er glad da jeg omsider når bilen etter nok en flott tur gjennom den mektige Gjølbotn.
Relaterte sider:Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingen kommentarer