Fjellinordvest.net - Navnløse topper ved Gullmorbreen

HOVEDMENY

Oppdateringer

Medlemmer: 57
Artikler: 249
Nettlinker: 59

LOGIN

Forsiden

Navnløse topper ved Gullmorbreen

Sunnmøre - Sykkylven

Skrevet av Svein Myhre

lørdag 06. mai 2006

Det har blitt mange turer til området mellom Brunstad og Habostaddalen de siste årene. Denne dagen planla jeg og Geir ei rute som innebar besøk til 3 topper i området rundt Gullmorbreen. Rekkefølgen var topp 1432 nordøst for Brekketinden, Geithornet (1460) og Gullmorhornet (1333). En ambisiøs tur med totalt ca 1900 høydemetere med tungt telemarkutstyr, jeg var en smule spent på formen.

Bildealbum med 26 bilder

- Startstedet

Ved Hjorthol i Velledalen er det skiltet til Brunstad, etter ca 0,5km tar vi av 180 grader til venstre og følger veien til et tre-delt veikryss. Vi tar til høyre og kommer opp til øverste gårdsbruket på Brunstad, fortsetter forbi på smal grusvei. Det er best å parkere etter brua, men en kan parkere også før uten å stå i veien. Veien opp til Velleseter går opp til venstre etter brua.

- Tidlig start

Vi møttes på Magerholm til 06.20 ferga og parkerer bilen på Brunstad klar til å starte ca kl. 07.00 denne lørdags morgenen. Det er skyfri himmel og morgensol på de høyeste toppene, det blir en varm dag i fjellet. Vi trasker opp skogsveien mot Velleseter med skiene godt festet til sekken, og når et snøfritt Velleseterområde etter en god halvtimes gange. Vi er ca ei uke sent ute for å finne skiføre fra Vellesetra, så det blir skibæring et lite stykke opp Velleseterdalen også. Vi passerer rasområdet i nedre del av Gullmorbrekka og følger sørsida av elva opp Gullmorbrekka, fortsatt går vi i skygge. Underlaget er fast og fint etter natten. Med den taggete egga nord for Brunstadhornet i mot, treffer de første solstrålene oss i øvre del av Gullmorbrekka. Bak oss blir utsikten mot den mektige Velleseteregga bedre og bedre. De siste dagers varme har ført til flere skred rundt Storbreskaret, en påminnelse om at man bør holde godt mot sør hvis man skal ta den overgangen når forholdene tilsier økt skredfare.

- Gullmordalen

Vi tar oss ei kort pause ved inngangen av Gullmordalen og får i oss både mat og drikke. Etter hvert som vi nærmer oss Gullmordalsvatnet ser vi at den nordligste delen av vatnet er fylt av et svært flakskred som har rast ned fra Brunstadhornet. Vannstanden er svært lav, så rutevalget langs vestsida av vatnet er enkelt. Sola har her allerede virket et par timer, så snøkvaliteten er deretter. Vannstanden i vatnet er adskillige meter lavere enn det jeg noen ganger tidligere har sett, men det tar nok ikke lange tiden utover våren før det igjen fylles.

- Topp 1432

Med Brekketindane majestetisk i mot går vi i retning Habostadbreen, hvor vi skal runde opp på topp 1432 fra øst. Underveis åpner utsikten seg mot deler av Gullmorbreen og Geithornet i vest, og mot Saurdalsnibba og Dalmannshornet i øst. Den lengre utsikten er disig i den solfylte og varme vårluften. Vi runder den markerte utløperen øst for topp 1432 og kommer opp langs den høyeste delen av Habostadbreen øst for Brekketinden, og når enkelt topp 1432. Toppen er et flott utsiktspunkt, det er det ingen tvil om. Brekketinden ruver rett sør for oss, mot Geitskaret, Slogen, Jakta og Geithornet har vi flott utsikt. Det samme mot Gullmorhornet og Brunstadhornet i nord. Geir har undersøkt muligheten for å gå direkte ned på Gullmorbreen, og har funnet et passende rutevalg. Vi går ned en 10-15m før skiene settes på, og vi sklir mest sidelengs ned mot Gullmorbreen.

- Geitskaret

Rutevalget videre hadde vi nå planlagt at skulle være opp bretunga nord for Geithornet, for å prøve å finne en oppgang til toppen fra nord. Etter å ha satt noen svinger ned i retning Geitskaret, ser bretunga ut til å være både bratt og utsatt. Samtidig som vi også ser noe som kan minne om en bruddkant fra et flakskred i øvre del av fjellsida. Vi går derfor heller opp i Geitskaret for å undersøke muligheten for å følge sommerruta nord til toppen. Slogens steile profil slår i mot oss i det vi kommer opp i Geitskaret, men vi blir ikke lenge. En skavel i nedre del av den tverrgående hammeren (ovenfor ei markert renne) gjør oss usikker på om det er mulig å gå opp pga sola som har stått på ei stund. Det blir derfor retur Gullmorbreen for å se nærmere på oppgangen til nord for Geithornet.

- Geithornet N (ca 1400)

Når vi endelig kommer nært innpå ser vi at bretunga ikke er brattere enn at vi greit klarer å gå den opp på ski, noe vi også gjør. Midtveis opp i fjellsida møter jeg mildt sagt veggen, og må bruke en del ekstra tid på å komme meg opp. Når jeg til slutt kommer opp er Geir allerede i full sving med å lete etter en mulig oppgang til Geithornet, vi er nå ca 60m under toppen. Jeg ber han bare om å ta toppen på egenhånd hvis han finner ei rute, mens jeg pøser på med veske, rosiner, sjokolade og tar meg et par grovbrødskiver. Etter en liten halvtime kommer han tilbake uten å ha nådd toppen. Bratte, tidkrevende og usikre rutevalg var utslagsgivende. Vi nøyer oss med høyeste punkt nord for Geithornet, toppen har 1400-kote og vi gir den det ”interne” navnet Geithornet N. Og er enig om at dette er en flott skitopp med sammenhengende fin nedkjøring til Langesætra om en starter på Urke. Bruddkanten vi trodde vi såg i øvre del, viste seg å være ei begynnende sprekk.

- Retur, ikke Gullmorhornet (1333)

Fjellsida ned tilbake til Gullmorbreen har nå delvis blitt skyggelagt, føret varierer mellom slush og litt men ikke vanskelig frost. Vi trenger nå tiden på returen til Brunstad, så det blir ikke besøk til Gullmorhornet denne gangen. Vi går over høyeste punkt på Gullmorbreen og returnerer langs Gullmordalsvatnet samme vei som vi kom opp. Gullmorbrekka har blitt godt solpåvirket, men langs elva finner vi brukbart slushføre hele veien ned mot Velleseterdalen. Knappe 9 timer og 1700 høydemetere gikk med på turen.

Relaterte sider:

Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Er du ikke registrert som medlem, kan du gjøre dette via menyen til venstre.

Ingen kommentarer