| Storlihornet (995) via Dalskleiva |
|
|
| Sunnmøre - Stordal | |
| Skrevet av Svein Myhre | |
| onsdag 27. juni 2007 | |
|
Denne ettermiddagen reiste jeg og Arnt til Tresfjorden for å gå en topptur via Dalskleiva. Skyene låg tjukt ned i fjellene flere steder, men vi hadde likevel håp om å få sett noe. Hvilken topp vi gikk for ble ikke bestemt før vi kom opp på Kleiva. - Adkomst Vi kjører til Tresfjord og omtrent ved kirka følger vi skiltingen opp mot Øvstedal. Etter ca 6km møter vi på bomveien (Kleivavegen) som går opp til Dalskleiva. Kleivavegen er ca 2km lang og ender rett under bratta på ca 380moh. Det er gode parkeringsmuligheter. - Storlihornet (995) via Dalskleiva (nordryggen) Tåkeskyene ligger langt ned i fjellene ovenfor Kleivaveien når vi står klar til å starte på oppstigningen mot Kleiva. Turen vi har diskutert å gå er Litleskorkja (1164) og Rollsbottskorkja (1333), men har en plan B i Storlihornet (995). Vi følger den merkede stien opp skogen, og kommer raskt til svaene som er sikret med et taugjerde. Her får vi god utsikt over Øvstedal mot Tresfjorden. Vi kommer straks opp i tåkeskyene og vel oppe på Kleiva er sikten ikke så mange meter, vi er enige om at Storlihornet (995) blir det som får besøk. På Kleiva står en stor stein med flere skilt på, vi følger retningen mot Jølbotn/Jolbotn. Stien går ned langs Kleivavatnet og runder Storlihornets nordrygg, deretter går den nedover Jolbotn. Men vi skal opp nordryggen, det er knappe 400 høydemeter til topps. Tåka gir oss ikke mer enn 20-30m med sikt, så rutevalget må bli til etter hvert som vi går. Vi møter på tre tverrgående hammere som alle passeres ved å holde mot venstre. På den ene passasjen må vi gå ca 50-100m mot venstre for å finne ei litt brattere grasrenne som gir grei oppgang. Uten tåka hadde vi kanskje funnet andre veivalg. Fjellryggen er langslak mot slutten og vi finner en stor varde lengst sørvest på fjellet. Også på toppen er vi godt omsvøpt av tåkeskyer, men i løpet av den knappe halvtimen vi er på toppen får vi noen glimt av bl.a Storbua (1498), Dyrdalstinden (1371) og Overøyestolen (1393). Vi legger returen ned samme vei, med litt gps-hjelp underveis så passerer vi de tre bratte hammerne på samme sted som vi kom opp. Relaterte sider: |
|
| Sist oppdatert ( onsdag 16. april 2008 ) | |




