Fjellinordvest.net - Kolåstinden (1432) fra Standaleidet

HOVEDMENY

Oppdateringer

Medlemmer: 62
Artikler: 246
Nettlinker: 59

LOGIN

Forsiden

Kolåstinden (1432) fra Standaleidet

Sunnmøre - Ørsta

Skrevet av Svein Myhre

søndag 01. april 2007

Jeg våknet opp til skyet vær denne søndagen, men det var lovet lettere skydekke og sol litt ut på dagen. En oppdatert prognose indikerte litt vind samt at vinden skulle øke til kuling mot kvelden. Forventningene for turen til Kolåstinden (1432) var at det kom til å bli mye skare, men håpet var at sola skulle komme tidlig for å løse opp i underlaget. Det ble en flott skitur, og som vanlig var det godt med folk på tur til denne steile tinden ved Standaleidet. Vi tok også med oss Storegjøltinden (1338) på denne turen.

- Startstedet

Vi tar ferga fra Solevågen til Festøya og følger veien sørover langs Hjørundfjorden til Standal. Veien over Standaleidet er for første året vinteråpen, og ved innkjørselen til Standalhytta finner vi oss en parkeringsplass. Det er første påskehelgen og palmesøndag, etter hvert blir det trangt om plassen her.

- Normalruta via Stretet

Vi er tre stykker som legger i vei på denne turen, Torgeir og Roger i tillegg til meg selv. Underlaget er skare når vi går oppover mot Kvanndalskjeften, mange er allerede på vei mot toppen. Skydekket er blandet, lenger nord er det mørkt mens i sør hvor sola befinner seg er det lettere. Det er positivt for føret. På vei opp Kvanndalen vurderer vi å gå direkte opp breen, men pga skareføret risikerer vi at det kan bli trassig med mye kanting av skiene. Vi går derfor normalruta via Stretet. Etter den obligatoriske matpausen på Appelsinhaugen går vi opp kneika mot Stretet, lyset er flatt og flere velger å bære skiene i den sideskrådde fjellsida. Det gjør snøen løsere, og for oss som velger å bruke skiene hele veien blir det noe dårligere feste. Det går likevel relativt greit, og vi kan også gå på skiene gjennom selve portalen (Stretet) hvor nå Kolåstinden (1432) kommer til syne. Forventningene stiger selv om vi alle har vært der mange ganger tidligere, det er noe spesielt med denne tinden. Vi befinner oss midt i hjertet av Sunnmørsalpane, det særegne landskapet og de skarpe fjellene understreker hvorfor navnebruken er slik.

- Storegjøltinden (1338) først, dernest ”Kongen”

Jeg foreslår at vi tar turen oppom Storegjøltinden (1338) for å få sett Kolåstinden (1432) fra en usedvanlig flott vinkel. Det er ikke lange omveien, vi bruker kanskje 10-15 minutter ekstra. Og utsikten mot Kongen skuffer ikke, egga mot Romedalen er usannsynlig flott. Pinaklene ser ikke så store ut, men når vi ser ”maurene” på Kolåsbreen settes de mer i perspektiv. Skydekket har gradvis bedret seg de siste par timene, det ser bra ut.

Etter et kort stopp går vi mot hovedmålet, Kolåstinden (1432), og går på ski helt opp til bare siste bratta gjenstår. I bratta mot toppen er det folk på vei både opp og ned. Underlaget er hardt. Det er vanskelig å sparke nye trinn selv med plastsko, så en må være forsiktig for ikke å få seg en ubehagelig rutsjetur i bratta. Stegjerna hadde kommet godt med, men de ble lagt igjen i bilen. Skistavene får fungere som ispigger. På den smale toppen står folk tett, en kald vind gjør at vi ikke blir lenge. Det er dessuten mange på vei, så vi returnerer for å gjøre plass. Forsiktig, men stødig, går vi baklengs ned igjen fra toppen. Dagens skiklær i kunstfiber er ikke til å spøke med om man mister fotfestet, det blir raskt fart ut av det på skaren.

- Retur ned breen

Nedkjøringen ned breen er utvilsomt bedre enn via Stretet, som blir lang og slak. Ikke det at den er så bratt ned breen heller, men den er variert og gir sammenhengende og flott nedkjøring. De øvre delene har et lag tørrsnø, men det går raskt over til hardere underlag. Nede på breen tar vi ei pause og lar sola få virke litt lenger før vi gjør unna siste del av nedkjøringen. I siste henget ligger snøen på sva, det har så vidt begynt å gli fram smale sprekker. Men enda er det en stund før de byr på problemer på denne ruta. Føret fra nedre del av breen, via Kvanndalen til Standaleidet er veldig bra med et tynt lag soloppvarmet styresnø. Turen som nesten har blitt et fast årlig innslag er vel gjennomført.