Værmeldingen var strålende og lysten på en skitur stor. På grunn av andre planer om ettermiddagen hadde jeg kun tid til en kort tur, det passet godt også for Åsmund. Vi avtalte dermed å ta en passelig tidlig start med Sandvikshornet (876) som mål. Vi ville også gå over Storevarden (645) i løpet av turen.

- Adkomst

Vi kjører til Magerholm fergekai og tar 08.40 ferga til Aursnes. Etter et par km kjøring, i Ullavika, svinger vi av og bruker kartet for å telle avkjørsler opp mot Hjellane. Øverst oppe går veien for andre gang over til grus og etter at vi passerer ei stor løe på høyre hånd, finner vi starten på sætreveien (bom) som går opp mot bl.a Fauskesætra.

- Storevarden (645), uventet terreng

Vi er i gang rundt kl. 9.20, sola står allerede høyt på den skyfrie himmelen, det blir en super dag i fjellet. På vei opp skogsveien er det skare etter nattens minusgrader, vi følger ski- og fotspor hele veien. På ca 450moh forlater vi sætreveien og går mot Storevarden (645) fra vest. Det er brattere enn hva kartet skulle tilsi, så vi diskuterer et par rutevalg og velger å gå direkte opp på ryggen lengst vest.  

Utsikten mot de skarpe Sykkylvsfjella åpner seg bedre opp langs ryggen, det ser allerede ut til å bli noe dis denne dagen. Et par bratte kneiker er uproblematiske å forsere, og på toppen finner vi en liten varde. Sola varmer godt og det er nesten ikke et vindpust å oppdrive. Utsikten mot Sykkylvsfjella nytes med noe å spise før vi gjør oss klar til å gå videre. 

- Sandvikshornet (876)

Fjellryggen østover fra Storevarden er kuppert og langt mer markert enn vi hadde forestilt oss ut fra å studere kartet. Sandvikshornet (876) ser vi hele tiden foran oss på vei østover. Vi krysser den vestligste delen av Tudalen og tar sikte på Sandvikshornets vestrygg. Noen skispor fra minst et par dager tidligere loser oss opp mellom de snøfrie bergnabbene, vi befinner oss nå i solvendt fjellside. Snøen er godt oppvarmet og våt. Oppe på ryggen får vi øye på noen betongfundamenter og tar turen bort for å inspisere. De ser relativt nye ut. Fra helt ut på kanten av fjellryggen ser vi nå også husene i den veiløse Sandvika i fugleperspektiv 800m lenger nede.  

Vi fortsetter opp langs vestryggen og ikke lenge etter når vi toppen av Sandvikshornet (876). Vi har tatt oss veldig god tid, nesten 3 timer har gått med på de knappe 750 høydemeterne som er tilbakelagt. På toppen må utsikten nytes, den er formidabel selv om det er ørlite disig. Sykkylvsfjella er skarpe og har et særpreg selv til Sunnmørsalper å være. De lange og skarpe fjellryggene går sørover i tind etter tind, dette er balsam for ei fjellsjel!

På vei oppover har vi sett litt på sørsida av fjellet, den er bratt og fin å kjøre ned. Vi satser på å komme oss tilbake uten å legge på igjen fellene på nytt, så vi tar ikke mange svingene før vi forsetter vestover. Føret i den bratte sørsida er vått og trått, i de slakere partiene er det fastere. Det tar ikke mange minuttene før vi er nede ved Svartevatnet (498), og følger de mest tråe snøpartiene vestover i det kupperte terrenget. Siste delen tilbake til bilen går ned langs samme sætreveien som vi fulgte oppover. En flott skitur er gjennomført.

Relaterte sider:

• Borgundkollen (808) fra Aurdalen
• Rømerhornet (866) på ski fra Aurdal
• Søvikhornet (706) fra Løset