Fjellinordvest.net

HOVEDMENY

Medlemmer: 270
Artikler: 308
Nettlinker: 48

LOGIN

Forsiden

Frostadtinden (807) mfl på ski fra Storsætra

Sunnmøre - Ørskog, Skodje

Skrevet av Svein Myhre

fredag 23. mars 2007

Jeg tok et par timer fri fra jobb denne fredagen for å gå en skitur i vårsola. Valget falt på denne langstrakte fjellryggen vestover fra Frostadtinden i Skodje kommune. De to andre toppene jeg besøkte var Høgsalen (622) og Grasdalsfjellet (602). Det var sol og flott vær under hele turen, og jeg fikk se en fargerik solnedgang fra siste toppen.

- Startstedet

I Skodje sentrum er det skiltet til Engesetdalen. Etter ca 6km kjøring er det skiltet til Storsætra. Oppom Storsætra er det godt med parkering, bomveien videre er ikke brøytet.

- Frostadtinden (807) via Småheiene

Sola skinner og temperaturmåleren på bilen viser 12 grader, det blir tynn bekledning nå til å begynne med. Oppover langs skogsveien er det trakket skiløype, jeg følger denne en god km før jeg finner skispor som går rett mot Småheiene. Det er bedagelig stigning oppover langs Småheiene, og fra varden ser jeg fjellryggen som skal gås fra Frostadtinden (807) helt vest til Grasdalsfjellet (602).

På vei videre mot Frostadtinden (807) er det åpen og flott utsikt mot fjellene i sør og øst. Snøføret i den sørvendte fjellsida er ”slush”. Fra ca 650moh ser jeg den store varden som står på høyde 801 en god km lenger framme. Vinden har nå også begynt å trekke såpass mye at jeg må lete fram både jakke og lue, her oppe er også føret fastere. Jeg når den store varden og fortsetter videre mot høyeste punktet som ligger ca 500m lenger øst. Utsikten er upåklagelig, spesielt fjellene på ”Ørskogfjellet” er flotte å se til. Mot sør skimter jeg også Storfjorden. Etter et kort stopp på høyeste punktet returnerer jeg til den store varden, finner ly for vinden og tar meg ei kort matpause.

- Høgsalen/Erstadvardane (622)

Det er to timer til solnedgang og siste toppen ligger ca 7km lenger vest. Føret nedover langs Vardtua er vindherjet, men i de sørvendte hellingene gir slushføret fin styresnø. På vei vestover mot Høgsalen (622) er terrenget langslakt og mye avblåst, men det er ikke noe problem å finne god snø mellom steinene. Jeg når toppen og ser at klokka går fort, det blir derfor bare et kort stopp på denne toppen. Sola har blitt lavere, fargene har begynt å forandre seg ørlite.

- Grasdalsfjellet (602)

Terrenget videre mot Grasdalsfjellet (602) er det samme som resten av fjellryggen, jeg holder ørlite ned i sørsida hvor det er bedre skiføre. På vei vestover mot toppen blir sola stadig lavere og himmelen får rødlige fargeskjær. Jeg når toppen og fortsetter et par hundre meter lenger vest hvor det står en varde. Her er utsikten også bedre. Etter 10 minutter på toppen forsvinner sola ned bak Tverrbotshornet (749), det ble et flott og fargerik avslutning på turen. Nå gjenstår bare returen til bilen som står ved Storsætra. Snøen har frosset til, i de slake partiene ned forbi Eikrolsætra er det tilnærmet skareføre. Fra Grasdalsfjellet går det bare et kvarter før jeg er tilbake ved bilen.