| Snøhornet (1309) fra Årset |
|
| Sunnmøre - Volda | ||||||||||||||||||||
| Skrevet av Svein Myhre | ||||||||||||||||||||
| lørdag 10. februar 2007 | ||||||||||||||||||||
Denne lørdagen tok jeg og Arnt turen til Volda og Austefjorden for å gå Snøhornet (1309) på ski. Sørsida av fjellet byr på 7-800 høydemetere med flott nedkjøring, vi ville prøve denne og regnet med at de kalde dagene vi har hatt denne uka hadde holdt føret i godlune.
- AdkomstFra Volda sentrum kjører jeg tunnelen under Rotsethornet og videre sørover langs Austefjorden. Før tunnelen ved Årset tar jeg av mot høyre, her møter jeg Arnt. Vi følger veien ca 4-500m og finner en liten parkeringsmulighet på venstre side. Det er her i fra ca 1200 høydemeter til toppen. - Kronglete skogDet er flere som skal på Snøhornet (1309) denne dagen. To andre står klar til å gå, i tillegg er det spor etter folk som har gått tidligere på formiddagen. Etter værmeldingen kunne vi forvente halvskyet vær og utrygt for snøbyger, det er likevel ikke en sky å spore på himmelen. Og godt er det selv om jeg har glemt både solbriller og solkrem. Vi starter på turen og følger skisporene langs en skogsvei et par hundre meter før de går opp noe som kan se ut som en smal vei eller sti. Etter et kvarter tid tar skiporene av opp skogen. Det er kanskje halvmeteren med snø i skogen, litt lite i slikt terreng. Det blir kort og godt kronglete mellom trær, busker, steiner og tuer. Etter godt og vel 100 høydemeter med kronglete terreng, ca fra Litlesætra, er det åpnere og bedre å gå. - Snøhornet (1309)Sola varmer godt og det er heller ikke så kaldt som det var tidligere i uka. Men likevel nok kuldegrader til at sola ikke ødelegger den kalde og luftige snøen. Fra Litlesætra går vi i noe flatere terreng østover og deretter opp ei bratt kneik mot Årsetsætra. Sørsida av Snøhornet (1309) står nå foran oss, 750 høydemeter må tilbakelegges før vi kan stå på toppen. De to som gjør trakkejobben er godt synlig opp i fjellsida, det er en prisverdig jobb de gjør selv om de til tider går så bratt at fellene har vanskelig for å gripe tak. Øst for oss reiser Lisjedalshornet (1226) seg bratt opp fra Reveskaret, en flott topp sett fra denne kanten. Jeg nyter utsikten mot dette fjellet hele veien mens jeg sliter meg mot toppen. Den siste halvtimen mot toppen er slakere enn lenger nede, og det er først når jeg nesten har kommet fram til varden at utsikten virkelig gjør seg gjeldende. For en utsikt! Arnt har allerede vært her et kvarter når jeg dukker opp, de to andre sikkert en time. Det er ikke et vindpust på toppen, sola varmer men lufta er skarp og kald. Det kjennes med en gang når jeg tar av hanskene. På grunn av skavelen i østsida klyver jeg opp på varden for å få et best mulig utsikt mot alpelandskapet i nord og øst, og tar selvfølgelig bildene også der fra. I nord ligger skyene som var meldt for dagen, de har heldigvis ikke trukket lenger innover. Etter ei stund begynner vi å tenke på returen. - Keipen ca 1100mohJeg vil også utom Keipen, et lite høydedrag på sørvestryggen. På vei ned møter vi de to som startet samtidig med oss, de har ca 10 minutter igjen til toppen. Vi veksler noen setninger før vi fortsetter mot Keipen, et høydedrag som gir grei utsikt mot fineste nedkjøringen fra øvre del av snøhornet (1309). Ellers ga det lite nytt. Vi starter raskt på resten av nedkjøringen, føret er jevnt over veldig bra men inn i mellom er det partier som er litt tråere og ørlite vindpåvirket. Men absolutt verdt å ”skrive hjem om”, denne fjellsida er ikke minst verdt å besøke flere ganger! Lenger nede venter noe mindre hyggelig, skogen. Men vi kommer oss ned, om enn med et par solide striper ekstra i skiene. Miniatyrbildene er automatisk generert/beskjært til å passe på siden og kan avvike mye fra hovedbildet.
Relaterte sider:Kun påloggede medlemmer kan skrive kommentarer.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||||||||||||||||
Ingen kommentarer