Turen på Randers en en populær klassiker. I år traff vi gode og stabile snøforhold, som gjorde det mulig å velge nedkjøring helt etter smak og behag.

Oksaskaret er nordsida på Fossholtinden (1200). Gom hadde lurt på denne en stund, og i dag passet det bra å lete etter den siste tørrsnøen i nordsida der. 

I dag kjørte jeg nordrenna (NC) på Middagshornet (1091). Første gang jeg så på denne var vel for en tre år siden; kanskje kunne det være mulig å kjøre der... For nøyaktig to uker siden var jeg også der oppe, men dårlig forberedt, og forholdene var ugunstig, med dårlig sikt. I dag klaffet alt.

Vi hadde snakket hele høsten om å få gått turen til Molladalen i sol og høstfarger, men det har ikke vært så mange dagene å velge i som samtidig har passet med andre gjøremål. Værprognosene for ettermiddagen denne søndagen var svært gode, dermed pakket vi en lett sekk og dro avgårde. Vi fikk sol og klarvær, men høstfargene var erstattet med farger en mest assosierer med vinter.

Smørskredtinden, dvs Store Smørskredtind – den som ligger i Ørsta kommune, den må ikke blandes sammen med lillebroren Nordre Smørskredtind  som ligger i Stranda kommune. "Tinden" er 1631 meter høy, og navnet Smørskredtind kan sammenlignes med Fleskedalen i Årdal. Smør/Flesk, dvs flott beite. Det er i hovedsak tre fotturruter med varianter til denne tinden.

Det finnes knapt et fjell på nordvestlandet som har fått så mange fagre ord som Slogen (1564). Lyriske beskrivelser av fjellet, beliggenheten og utsikten er klassiske sitater når fjellet skal omskrives. Slogen (1564) ser på avstand ut som vanskelig å bestige, noe den slett ikke er. I sommerhalvåret er det den blant de mest besøkte tindene i Sunnmørsalpane, på de fineste dagene er folksomt på toppen.

Jønshornet (1419) ligger vest for Hjørundfjorden, lengst nord på Ørstahalvøya. Jønshornet er det mest benyttede navnet om fjellet, men lokalt brukes like gjerne Ramoen. Fjellet er det høyeste av Molladalstindane, som er et samlenavn på tindene som omkranser Molladalen. Rutene fra vest og nordvest er de desidert vanligste sommer-rutene til topps, begge har innslag av klyving.

Randers topp er en velkjent og flott vårskitur med start helt i fjøresteinene ved Hjørundfjorden. 1400 høydemetere kjennes i beina, belønningen er ei formidabel utsikt utover Sunnmørslpane. I tillegg til nedkjøringen selvfølgelig, den lokker mange til topps. Vi var 4 stk som tok sikte på toppen denne søndagen, ruta vi går gir oss ei gjennomsnittshelling på ca 25 grader.

En av vårens mest mest populære toppturer på Sunnmøre, april-mai er høysesong for Kolåstinden (1432).

Forventningene for turen til Kolåstinden (1432) var at det kom til å bli mye skare, men håpet var at sola skulle komme tidlig for å løse opp i underlaget. Som vanlig var det godt med folk på tur til denne steile tinden ved Standaleidet. Vi tok også med oss Storegjøltinden (1338) på denne turen.

Skårasalen (1542) er høyeste toppen på Ørstahalvøya, dvs nord for Skjåstaddalen, og samtidig en av de enklest tilgjengelige 1500m toppene i Sunnmørsalpane. Toppen ligger i fjellmassivet sør for Sæbø, den ruver i terrenget og har karakteristiske trekk som gjør den lett gjenkjennelig fra alle himmelretninger. Toppen kan anbefales som turmål for de aller fleste, utsikten fra toppen er slående.

Dagen begynte med regn og tunge skyer langt ned i fjellene, men prognosene tilsa lettere vær allerede fra middagstider. Når skydekket begynte å sprekke opp var det bare å ta helg og komme seg ut på tur. Jeg planla en tur til Grøthornet (914) fra Barstadsætra, samt en tur bortom landemerket Masdalskloven (Kloven). På impuls ble også Storhylla (960) besøkt.

Jeg og Geir hadde lenge snakket om å gå hele Ytstenesegga fra lisje Standal og ende opp på Ytstenestinden (1160), denne steile og elegante tinden like øst for Molladalen som også bærer navnet Slingsbys topp. Denne dagen bestemte vi oss for å gjøre et forsøk, i tillegg til Ytstenestinden ville vi prøve å gå egga videre mot vest og også få med oss et besøk til Holtanna. Ruta via Ytstenesegga skulle vise seg å bli langt mer tidkrevende enn vi hadde regnet med.

Otålhornet ligger lengst sør på Ørstahalvøya og byr på ei fantastisk utsikt mot Hjørundfjorden og flere av de mest kjente av toppene i Sunnmørsalpane. For å komme ut til dette utsiktspunktet går vi først over Kjerringøyra, mens returen legges langs et sauetråkk høyt over Kvamsetdalen. Jeg gjorde denne turen også for 6 år siden og har ønsket meg tilbake mange ganger, i dag var ventetiden over!

Den høyste av Rognestøylstindane, Klovtinden (1274), er blant de vanskeligste tindene å bestige i Sunnmørsalpane. Denne fjelltoppen ble primærmålet vårt for turen, men vi håpet også på å få tid til å traversere den skarpe fjellryggen nordover til Sakshornet (1213) og Årsethornet (1084) og dermed få en rundtur.

En travers av Saudehornet har jeg hatt planer om lenge, men det har aldri blitt noe av før nå i dag. Planen var å til Nivane/Vasskoppfloget (995) og Vardehornet (1009) først, og senere Kyrkjetinden (1070) og Nupatippen (824). En del tåke i fjellet gjorde at det ble litt endringer underveis, samt at Kyrkjetinden ikke var så ”kurant” å nå fra Saudehornet som jeg hadde håpet på.

Lisjetinden (1239), også kalt Solskinnshatten, er en steil og fin tind når du ser den fra Bondalseidet, der den ligger foran den mer dominerende Storetinden (1408). Med start på Bjørdal gikk turen i strålende sommervær først til Eidstuva (782), dernest til Grøthornet (1058) og til slutt til Lisjetinden (1239).

Fjellene lengst nordvest på Ørstahalvøya er ganske så spesielle området ellers tatt i betraktning. Her finner man brede og flate toppartier i et landskap som ellers domineres av bratte fjellrygger og spisse tinder. Vi bestemte oss denne dagen til å ta turen til Masdalshornet (977) ved å gå over Trongegga (959). På returen planlegger vi å også gå bortom Storhylla (960).

Sommeren er på full anmarsj og de fleste har nok lagt vekk skiene for sesongen, men fortsatt finnes flere gode muligheter for de som ønsker å prøve snøen. Jeg og Geir planla en skitur denne helgen, og valget falt på Åvasstinden (1233) nord på Ørstahalvøya. Det var den bratte snørenna ned i østsida av toppen som lokket oss til topps. De to Kuvane ved Ørstaskaret ble også avlagt en liten visitt.